(Nyhet) Døveopererte Ann Christin Cappelen sliter med å forstå TV2s bergensere. En dialektforsker ber bergenserne snakke bokmål.

Cappelen jobber som utvikler og designer i TV2 i Oslo. Det krever mye kontakt med folk ved TV2s hovedkontor i Bergen.

Til bokmål

– Jeg er fått operert inn et cochlea-implantat i det ene øret, noe som har gitt meg mye bedre hørsel. Jeg baserer meg mye på munnavlesning, men det er ikke så enkelt i videokonferanser, for eksempel med TV2s folk i Bergen, sier Cappelen.

Da forstår hun nemlig ikke bergenserne. Hun må ha profesjonell hjelp for å forstå de bergenske skarringene.

– Ja, jeg bruker rett og slett tolk når jeg har videokonferanse med bergenserne. Tolken bruker enten tegnspråk eller skriver det som sies på en PC, slik at jeg kan lese det – på bokmål, sier hun til Teknisk Ukeblad.

28-åringen ble født døv og har gått på skole for døve.

Mumling

– Jeg har ikke fått høre så mange dialekter, kun bokmål. Først da jeg begynte på universitetet fikk jeg høre forskjellige dialekter, og fant fort ut at Bergen- og Stavanger-dialekt er blant de verste. Det skyldes antakelig at tonefallet, ordene og rytmen er så ulikt bokmål, sier hun.

Hun legger til:

– Jeg tror vi er litt uheldige med bergenserne her i TV 2, siden det er så mange som mumler fælt, sier Cappelen lett spøkefullt.

Agnete Nesse er dialektforsker ved Universitetet i Bergen. Hun sier at nordmenn generelt har lett for å forstå andre dialekter enn sin egen.

– Det skyldes at vi er eksponert for dialekter gjennom media og at folk i mindre grad enn i andre land skifter dialekt når de flytter til et annet sted, sier hun.

– Snakk bokmål

Hun ber TV2-bergenserne legge om til bokmål.

– For utlendinger er dialekter ofte et problem. De lærer bokmål på norskkurs og får sjokk når de kommer til Norge og opplever at «ingen» snakker slik. Jeg vil tro at det vil være noe det samme problemet for en som blir hørende etter å ha forholdt seg kun til skriftspråket i mange år. Mitt råd er noe så unorsk som å be de aktuelle samtalepartnerne i videokonferansene om å snakke så bokmålsnært som mulig. De kan beholde skarre-R-en, siden den neppe er «skyldig», sier forskeren.

Hun legger til:

– Med tiden vil Cappelen sikkert lære å forstå flere dialekter. Derfor kan dette kan godt være et overgangsproblem, sier Nesse.

Denne artikkelen ble skrevet for Teknisk Ukeblad i 2011. Den ble sitert i andre nasjonale medier.