(Nyhet) Hans Fjære Øvrum er tillitsvalgt i Statoil. Dermed kom han dårlig ut i selskapets omstridte karaktersystem.

Øvrum er så bekymret over utviklingen i Statoil og særlig karaktersystemet People@ Statoil, at han nå velger å stå fram i Teknisk Ukeblad med sine erfaringer.

Som tillitsvalgt har jeg vært kritisk til deler av driftsmodellen i bedriften, og har sammen med andre gitt uttrykk for dette skriftlig og muntlig – både lokal og sentral ledelse. Jeg ble likevel overrasket og lei meg da jeg høsten 2010 sjekket hvilke karakterer jeg hadde fått. Jeg hadde fått karakteren 2 av 5 på verdien modig og karakteren 2 av 5 når det gjelder å være tett på. Jeg hadde dessuten `et forbedringspotensial når det gjelder å være lojal mot driftsmodellen, sier Øvrum til Teknisk Ukeblad.

Var åpen

I praksis straffet Statoil en tillitsvalgt som gjorde det hans rolle innebærer, nemlig å målbære kritikk på vegne av ansatte.

Samme år som jeg ble utropt til årets tillitsvalgt i Statoil – for 750 teknisk personell i fagforeningen Lederne, fikk jeg lave karakter som arbeidstaker i Statoil. Nå er det slik at tillitsvalgte og verneombud har plikt å ta opp uheldige forhold. Man skal påpeke uheldige virkninger av beslutningene, og de har det vært en del av i Statoil de tre siste årene. Men man er allikevel lojal mot beslutninger, sier Øvrum, som er verneombud og tillitsvalgt for Lederne på Gullfaks A.

Han syntes karaktergivingen var såvidt oppsiktsvekkende at han gikk videre med saken.

Hovedtillitsvalgt Per Helge Ødegård tok dette som et tegn på at jeg har blitt betalt med lave karakterer på grunn av min rolle som tillitsvalgt og verneombud, sier han.

Ødegård tok saken videre oppover i systemet. Øvrum gikk åpent ut med hvilke karakterer han hadde fått. Dermed begynte kolleger å sjekke egne karakterer.

Lukket døra

Vi satt i pauserommet og fortalte om hverandres karakterer. De som etablerer disse systemene burde være med på en slik samtale for å høre hva et slikt system gjør med arbeidsmiljøet. Det gir ingen positive resultater. Det er i stedet med på å forringe forholdet mellom lokale ledere og ansatte, sier han.

Men på ett punkt synes han Statoil fortjener ros:

Karakterene mine ble justert opp, og det synes jeg lokal ledelse fortjener skryt for. Dette var ingen god sak verken for meg eller lederne som ga meg karakter, sier han.

Han fortsetter slik:

Jeg skal ikke legge skjul på at dette gikk inn på meg. Jeg synes det var veldig belastende. En av grunnene til at jeg ville ha fjernet karakterene og kommentarene, er at disse vil være heftet med meg. Skal jeg søke andre stillinger i Statoil vil disse karakterene henge med meg. Jeg ville bli møtt med skepsis. Nå har jeg sikkert lukket døra for godt ved å stå fram i Teknisk Ukeblad, sier Øvrum.

Stilner kritiske røster

Han sier at en del Statoil-folk er tilhengere av karaktergivingen, særlig ansatte som får gode karakterer og dermed høyere lønn.

Karaktersettingen blir likevel oppfattet negativt av de fleste. Det kan lett bli sett på som en subjektiv og kontrollerende faktor fra ledelsens side. De som evalueres vil bli mer opptatt av å oppfylle det de forestiller seg er ledelsens forventninger. Dette senker takhøyden i bedriften, siden det legger lokk på kritiske spørsmål og ansatte blir skeptiske til å være tillitsvalgte når de ser dette gir dem et dårligere forholdet til bedriften. Systemet er forsøkt brukt til å tie kritiske røster, sier han.

Teknisk Ukeblad skrev i vår at Statoil-ledelsen vurderer å utvide karaktersystemet, slik at det også omfatter de 5500 Statoil-ansatte som har tarifflønn.

Gjennom en prøveordning ble systemet brukt på enkelte plattformer og enkelte avdelinger, slik at enkelte tarifferte fikk karakterer. Flere henvendelser til selskapet har kun gitt ett svar: Statoil vil ikke kommentere dette før «den pågående prosessen er avsluttet».

En gåte

– Såvidt jeg vet har Statoil ennå ikke fattet noe vedtak som innebærer at de ønsker å fjerne karaktersetting av tariffert personell. Det kan tolkes slik at Statoil fortsatt ønsker en form for karaktersetting av personer på tarifflønn, noe som fagforeningene er sterkt imot. Det er en leders ansvar å kunne gi løpende tilbakemeldinger til ansatte som ikke møter bedriftens forventninger til leveranse eller adferd. Men dette må ikke tallfestes en gang i året, sier han.

Han legger til:

– Vi er lite autoritærtro her i landet. Hvordan bedriften tror at et autoritært system som karaktersetting i det hele tatt skal forankres blant arbeidstakere på tarifflønn, er for meg en gåte. Karaktersetting har overhodet ingen betydning siden vi ikke har individuell lønn. Dyktige, ambisiøse ansatte blir som regel premiert med opprykk og andre interessante stillinger, så der ligger gulroten for personer som yter utover det en bedrift kan forlange, sier Øvrum.

Hardere politikk

Han ser en klar amerikanisering av Statoil.

– Det er ingen tvil om at vi har fått en hardere personalpolitikk i en del norske bedrifter, hvor nye ledelsesmetoder langt på vei `kveler` tillitsvalgte og mellomledere. Jeg vet ikke om dette skyldes at amerikansk-eide konsulentselskaper som McKinsey og Boston Consulting Group sitter tett på konsernledelsen i selskaper, men vi vet at Statoil er en stor kunde hos McKinsey. Ifølge DN betaler Statoil McKinsey mellom 50 og 100 millioner per år i honorar, sier Øvrum.

Statoil vil ikke kommentere det at Øvrum som tillitsvalgt fikk dårlig karakter og ikke var `lojal nok`. Selskapet vil heller ikke kommentere kritikken han kommer med.

Men de sier nå at ansatte med tarifflønn ikke gis karakterer i inneværende år.

– Som en del av vårt system for medarbeiderutvikling og forberedelsene til medarbeidersamtaler gjennomføres en undersøkelse – kalt Even Stronger Values – der medarbeidere og ledere vurderer atferd og forbedringsområder opp mot våre verdier. Undersøkelsen inneholder en rekke spørsmål som besvares med en tallvurdering og kommentarer. Partssammensatte utvalg har nå konkludert med at det er behov for forbedringer av lagsamtalene for personell på tariff. Even Stronger Values derfor ikke vil være obligatorisk for denne gruppen i år. Vi kan selvsagt ikke kommentere gjennomføringen av undersøkelsen for enkeltmedarbeidere, sier Bård Glad Pedersen, pressetalsmann i Statoil.

Av Dag Yngve Dahle

Denne artikkelen ble skrevet for Teknisk Ukeblad i 2011.